Noen grønnsaker inneholder ekstra mye nitrat. Nå ser det ut til at dette kan øke prestasjonene under fysisk aktivitet.  
Nitratrike grønnsaker som rødbeter, spinat og salatblader kan derfor både være prestasjonsfremmende og helsefremmende.

I en ny studie ga britiske forskere rødbetsaft til åtte menn og testet prestasjonene deres. Overraskende nok trengte de mindre oksygen når de fikk rødbetsaft enn når de fikk solbærsaft.
Utgangspunktet for forskerne ved universitetene i Exeter og Aberdeen var at de ønsket å se hvilken virkning nitrat fra matvarer kunne ha på utholdenheten. En enkel måte å gjøre dette på, var å la de 8 forsøkspersonene drikke rødbetsaft.
Personene drakk en halv liter rødbetsaft daglig i seks dager. De tre siste dagene i periodene ble det gjennomført tester med moderat og hard intensitet. Testresultatene ble så sammenliknet med tilsvarende i en periode med solbærsaft. Resultatene er publisert i tidsskriftet Journal of Applied Physiology (Bailey m fl). 

Når forsøkspersonene fikk rødbetsaft, forbrukte muskulaturen mindre oksygen. Deltakerne kunne holde på med hard aktivitet i 11,25 minutter, mot 9,72 minutter på solbærsaft. Forskjellen er 16 prosent. BBC skriver at dette kan overføres til 2 prosent kortere tid på en gitt distanse – tilsvarende 3-4 minutter på for eksempel Birkebeinerrittet.

En av forskerne bak studien er Andy Jones, som også er rådgiver for maratonløperen Paula Radcliff. – Vi var forbauset over den effekten rødbetjuice hadde på oksygenopptaket, sier han til BBC.
Svenske forskere ved Karolinska institutet i Stockholm (Larsen m fl) var også overrasket da de i en liknende studie fikk tilsvarende virkning ved å gi forsøkspersonene en nitratforbindelse i pilleform. Her ble det målt 15 prosent lavere oksygenforbruk. Nitrat reduserte oksygenbehovet under submaksimal belastning. Forskerne skriver at dette var høyst overraskende og tyder på at energiomsetningen ble mer effektiv.
Fra tidligere er det kjent at nitrat har andre helsefremmende egenskaper, blant annet reduserer det blodtrykket, demper blodlevringen og motvirker infeksjoner. 

Hvorfor musklene forbruker mindre oksygen når man drikker rødbetsaft eller spiser andre nitratholdige grønnsaker er ikke helt klart. Det må ha sammenheng med at nitrat omdannes til nitritt i kroppen, og at nitritt omdannes videre til nitrogenoksid – som så har en rekke gunstige virkninger.
Nitritt kan omdannes til nitrogenoksid i muskelcellenes mitokondrier, hvor forbrenningen av fett og karbohydrater skjer. Men forskerne vet ennå ikke hvorfor forbrenningen da kan bli mer effektiv. Uansett må forklaringen ha sammenheng med at mer nitrat fra grønnsaker gir muligheter for at det kan dannes mer nitritt og nitrogenoksid i kroppen.
Det er for tidlig å gi et generelt råd om at du bør drikke en halv liter rødbetsaft eller spinatsuppe daglig for å øke utholdenheten. Flere og større studier bør gjøres, og de detaljerte virkningsmekanismene bør kartlegges.
I mellomtiden kan vi jo følge helsemyndighetenes råd om å spise ”5 om dagen”, og legge hovedvekten på grønnsaker, herunder nitratholdige grønnsaker som rødbeter, spinat, stangselleri, salat og kinakål. Men mange grønnsaker inneholder noe nitrat, så bare det å spise mer grønnsaker vil gjøre at du får i deg mer. Frukt og bær inneholder lite nitrat, bortsett fra rabarbrastilker (som egentlige er en grønnsak).

Tekst: Hanna Hånes, kosthold.com. Copyright. Ettertrykket bare tillatt med tillatelse.
Les mer:

 

 

I USA er Hydroxycut-produktene markedsført som ”naturlig” kosttilskudd for slanking og trening. De har blitt solgt i apotek og matvarebutikker. Etter 23 rapporter om alvorlig leverskade, herunder ett dødsfall og en levertransplantasjon, advares det nå mot produktet. Helseskadene omfatter også hjerteproblemer, nyreskade og muskelskade.

 

Symptomene er kvalme, oppkast, lys avføring, trøtthet, følelse av svakhet, magesmerter, kløe og dårlig matlyst.

 

Siste år ble det solgt minst 9 millioner pakninger. Produktene skal i følge markedsføringen øke fettforbrenningen, gi mer ”energi” før treningsøkter, være til hjelp ved lavkarbohydratdietter og øke væsketapet i forbindelse med konkurranser.

 

Helsemyndighetene i USA (Food and drug Administration - FDA) er usikre på hvilken av de ”naturlige” ingrediensene i Hydroxycut-produktene som gir leverskade. Sammensetningen av produktene er endret flere ganger. Ano Lobb sier til forbrukermagasinet Consumer Report at problemet kan være ingrediensen ”hydroxycitric acid”. Denne kommer fra en tropisk frukt og har tidligere vært satt i sammenheng med leverskader. Trolig er det også andre kosttilskudd på markedet som inneholder ”hydroxycitric acid”.

 

Tidligere inneholdt Hydroxycut-produktene også ephedra (Ma Huang). I 2004 forbød FDA bruken av ephedra i kosttilskudd, fordi stoffet er forbundet med økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. 

Se listen over tilbakekalte produkter i pressemeldingen fra amerikanske helsemyndigheter, Food and Drug Administration (FDA): http://tinyurl.com/cfxjbe  

Brevet til produsenten med begrunnelse: http://www.fda.gov/oc/opacom/hottopics/hydroxycut/sundlof.html 

"Potent fettforbrenner"
Eksemplet ovenfor er ytterligere et eksempel på at man skal være uhyre forsiktig med kosttilskudd. Lover produsenten virkninger, kan du kanskje få virkning, men ikke nødvendigvis akkurat slik du ønsket det. Vi minner om et annet eksempel på "naturlige" kosttilskudd - en "naturlig fettforbrenner" som ble kjøpt i norsk helsekostbutikk, og som inneholdt både stimulerende og beroligende stoffer. 

 

Les mer i Tidsskrift for Den norske lægeforening 2005 

                                              Klikk nedenfor for å skrive en kommentar!
 

I sportsdrikker finnes ofte både fruktose, glukose - eller  dekstriner som består av en liten kjede glukosemolekyler. Hva er best? 

Du vil kanskje tro at glukose og dekstriner er best, fordi de går begge rett over i kroppens glukoseomsetning. Hjernen bruker glukose hele tiden, og musklene bruker glukose under aktivitet. Særlig under hard aktivitet forbenner musklene mye glukose. Under middels hard aktivitet forbrennes en blanding av fett og glukose.

Nå viser et forsøk på 7 veltrente menn at enten du har glukose eller en glukose-fruktoseblanding på drikkeflaska under trening, så blir forbrenningen av glukose fra drikken (og dermed prestasjonen) om lag den samme med de mengdene som ble brukt i denne testen. Forsøket ble gjort med en innsats på 65 prosent av maks oksygenopptak. Gruppen kjørte tre tester - en test med bare glukose på drikkeflaske, en test med glukose og fruktose i blanding (2/3 glukose og 1/3 fruktose) og en test med rent vann. Tid per økt var 2,5 timer.

Mengden glukose og glukose/fruktose var 0,8 gram per minutt, altså snaut 50 gram i timen. En 6 prosent løsning er trolig ideell også for væskeopptak. Det får du ved å blande snaut 50 gram sukkerblanding i 8 dl vann. For å kopiere glukose/fruktose-blandingen, skal du ha ca 35 gram vanlig sukker og 15 gram ren glukose. Glukose finner du i butikkenes helsekosthyller, selges ofte som "druesukker". Bare sukker vil gi 50/50-blanding av glukose/fruktose.
Ferdige sportsdrikker inneholder ofte en blanding av fruktose og glukose.

10 prosent økt prestasjon
At prestasjonen øker når det er karbohydrater i stedet for rent vann på drikkeflaska, viser en annen test på 10 syklister som testet vann, kunstig søtet vann og vann med karbohydrater. De syklet først 120 minutter med 61 prosent av max oksygenopptak og deretter en tempoetappe som var beregnet å ta cirka 60 min. Tempoetappen gikk 6 minutter raskere (11 prosent raskere) når det var karbohydrater på drikkeflaska. I denne studien ble de benyttet en drikk med 6 prosent karbohydrater pluss salter.

Også for fotballspillere
Ikke bare syklister og løpere trenger karbohydrater når de skal ha en viss intensitet under langvarig trening og konkurranse. Også fotballspillere gjør det bedre.  Det viser en liknende studie. Her ble en maltodekstrindrikk (altså et glukosestoff) sammenliknet med to kontrolldrikker. En gruppe på 11 spillere testet alle tre drikker, og resultatene viser at dribling, heading og skudd gikk bedre når de fikk karbohydrater underveis i en 90 minutters test som skulle simulere en hel fotballkamp.

Med andre ord: det trengs mer enn vann hvis skal man holde hele kampen.

Praktiske råd
Likevel - når du ikke skal prestere optimalt og ikke trene hardt, kan du gjøre det enkelt og drikke vann.

På kortere økter under en time i temperert klima har det dessuten mindre betydning om du drikker vann eller sukkervann/sportsdrikk. Et forsøk der 12 trenede syklister kjørte i 30 minutter på max oksygenopptak ga null forskjell enten de drakk vann med sukker eller vann med elektrolytter.

Derfor du skal trene på en lengre økt, eller du drar ut med reduserte glykogenlagre i musklene, er det lurt å drikke noe som inneholder glukose (og i tillegg litt salt hvis du svetter mye). Du kan drikke sportsdrikk eller lage en egenblandet drikk av vann pluss glukose, sukker eller saft (sjekk at saften er laget med sukker og ikke inneholder overvekt av fruktose). Du kan også drikke vann og underveis spise litt fast føde som er lett fordøyelig.

Det er på lange øktene over en time og med en viss intensitet at sukker/glukoseinntaket har betydning.
OBS ren fruktose gjør ikke samme susen som glukose og glukose/fruktose-blanding. Du må ha mer glukose enn fruktose på flaska (eller glukose i form av dekstriner). Les for sikkerhets skyld varedeklarasjonen på sportsdrikker og saftflasker. Det finnes såkalt sportsvann på markedet som bare inneholder fruktose. Det gjør ikke samme nytta, for bare en liten del av fruktosen går over til glukose i kroppen, i stedet omdannes det til fett. Noen saftblandinger inneholder mer fruktose enn glukose, unngå slike drikker på trening. 
PS cola inneholder ofte mer glukose enne fruktose, 55/45-prosentblanding er vanlig.
Av Hanna Hånes, kostogtrening.no 06.07.2009. Copyright. Ettertrykk bare tillatt ved tillatelse.

                                                          Klikk nedenfor for å skrive en kommentar!
Referanser: 
Hulston, Wallis og Jeukendrup. Medicine & Science 2009; 41: 357-363.
Hulston, Jeukendrup. Int J Sport Nutr Exerc metab 2009, 19 (3): 275-284.
Currell, Conway, Jeukendrup. Int J Sport Nutr Exerc metab 2009; 19 (1), 34-46.
Jeukendrup, Hopkins, Aragon-Vargas, Hulston. Eur J Appl Physiol 2008; 104 (5): 831-837.

 

COLA, FRUKTOSE, SUKKER, KOFFEIN. Drikker du et par liter cola om dagen, kan det føre til at kroppen tappes for kalium. Følgen er at beina kan føles som gelé og at du i verste fall få rytmeforstyrrelser og redusert nyrefunksjon. Leger ber produsentene unngå markedsføring av store flasker. 

Flere sykehistorier beskriver følgene av for stort colaforbruk: En australsk bonde ble lagt inn på sykehuset for øyeblikkelig hjelp. Han hadde drukket fire cola per dag de siste tre årene og hadde natten før drukket rundt 10 liter på en kengurujakt. Da han kom hjem, ble han rammet av plutselig muskelsvakhet og hadde problemer med å komme opp av badekaret. Mens han ventet på ambulansen, klarte han ikke å stå på beina.

Diagnosen var alvorlig kaliummangel.

Et annet eksempel er en pasient som drakk fire liter cola per dag, og som hadde uforklarlig lavt kaliumnivå. Ved en tilfeldighet oppdaget legen at han drakk så mye cola.

Begge disse pasientene ble helt friske da de sluttet å drikke cola. Andre eksempler på sykehistorier er rytmeforstyrrelser i hjertet, nedsatt nyrefunksjon, muskelsvekkelse og lammelser.

Mengder på 2-3 liter (to store colaflasker à 1,5 liter) kan føre til lavt kaliumnivå i kroppen. Årsakene er usikre. Forklaringen kan være at koffeininntaket da blir svært høyt, men de store sukkermengdene som følger med, kan også bidra til at kaliumnivået faller. Noen tåler ikke de store mengdene fruktose som cola inneholder, de får urolig mage og diare - med samtidig kaliumtap. Noen tåler ikke de store glukosemengdene, og skiller ut glukose i urinen, da følger også kalium med.

Vanlig søt cola inneholder en sukkerblanding med 45 prosent glukose og 55 prosent fruktose. Hvis du har litt redusert evne til å ta opp fruktose fra tarmen, vil du få løs mage og diare. Slik lett nedsatt kapasitet for fruktoseopptak er trolig svært vanlig.

- Friske mennesker tåler litt lavt kaliumnivå. Men lavt kaliumnivå øker risikoen for hjertestans hvis du allerede har en hjertesykdom. En annen bekymring er at også et moderat colaforbruk kan gi nedsatt nyrefunksjon, framholder lederskribenten i juniutgaven 2009 av tidsskriftet International International Journal of Clinical Practice. Han råder produsentene til å gå bort fra markedsføring av store flasker, særlig til barn.
                                              Klikk nedenfor for å skrive en kommentar!