Tekst: Hanna Hånes, kostogtrening.no
Mange idrettsutøvere og mosjonister har opplevd at en muskel knyter seg i kramper. En gammel hypotese er at dette skyldes mangel på væske eller elektrolytter, men ingen studier støtter denne hypotesen. Det går fram av en oversiktsartikkel i juniutgaven av det britiske tidsskriftet British Journal of Sports Medicine. Artikkelen oppsummerer forskning på mulige årsaker  til muskelkramper under trening og konkurranser.

 

Ikke saltmangel
 

Ikke en eneste studie viser at utøvere med kramper i for eksempel legg- og lårmuskel har mindre mengde elektrolytter i blodet enn utøvere som ikke får kramper. Elektrolyttmangel kan riktig nok gi generell muskelkrampe i hvile, men dette er en annen type krampe enn den som rammer bestemte muskler som belastes i trening og konkurranser. Elektrolytter er blant annet magnesium, kalium, kalsium og natrium (”salt”).
 

En hypotese har vært at utøvere med kramper har mer salt i svetten enn andre utøvere, men studier tilbakeviser dette.

 

Det er heller ikke en eneste studie som støtter teorien om væskemangel. Studier viser tvert imot at utøvere som får kramper i belastede muskler, er ikke mer dehydrerte enn andre utøvere.
 

En studie på fotballspillere viser riktignok at kramper oftere oppsto i varmt og fuktig vær enn i en periode med mer behagelig temperatur. Man skulle tro dette støttet hypotesen om væske- og elektrolyttmangel. Men denne perioden var samtidig de første to-tre ukene i sesongen. Krampene kunne derfor like mye skyldes at musklene ikke var tilstrekkelig trent for det tempoet og den belastningen som de ble utsatt for tidlig i sesongen.

 

Samspillet nerver-muskel krangler
 

Forskerne mener at en nyere hypotese er mer sannsynlig enn væske- og elektrolytthypotesen. De mener at det er samspillet mellom nervesignal og muskel som låser seg. Samspillet kan svikte under belastning. Signalsystemet ”henger seg opp” slik at muskelen ikke får signaler om å slappe av mellom hver sammentrekning.
 

En ny studie på 210 såkalte Ironman-triatlondeltakere støtter denne teorien. 44 av de 210 deltakerne fikk kramper underveis. Når man sammenliknet de som fikk kramper med de som ikke fikk slike plager, gjennomførte de ”krampe-plagede” konkurransen på en bedre tid, men treningsgrunnlaget var ikke bedre enn hos de som ikke fikk kramper. Altså tyder dette tyder på at de krampeplagede utsatte seg selv for mer belastning enn det de ikke-krampeplagede gjorde.

Forskerne tror at kramper lettere oppstår når utøvere konkurrerer med høyere intensitet eller i lengre økter det de er vant med på trening. Samspillet mellom nerver og muskler utsettes da for en påkjenning som det ikke er tilstrekkelig treningsgrunnlag for, og signalsystemet kan dermed lettere ”henge seg opp”.  Også laboratorie-studier støtte denne hypotesen. 

 

Uttrøtting kan bidra
 

Uttrøtting av muskelen kan også ha betydning, for eksempel at man tømmer glykogenlagrene i den aktuelle muskelen. Dette kan for eksempel skje også etter kort tid dersom aktiviteten foregår med høy intensitet og korte pauser mellom. Det er også holdepunkter for at utøvere som lett får kramper i en bestemt muskel, har en mer ”følsom” muskel som lett strammer seg, og som derfor lettere trøttes ut. 

Andre muligheter er at varmt vær i seg selv har betydning, at muskelen har en liten skade eller at det er annen svikt i signalsystemet mellom muskel og nerver. Mange mener de har erfaring for at krmapeplager er verre i varmt vær, men det er hittil ikke klare holdepunkter for det i forskningen - hittil. Det kan jo også være at forskernes metoder ikke er gode nok.

 

Forskerne bekrefter i artikkelen at den beste akuttbehandlingen er hvile, og at muskelen strekkes ut ved å strekke lår eller legg.

Kramper løser seg også dersom man i laboratoriet stimulerer de samme nervebanene som man stimulerer når man strekker ut muskelen. Forskerne mener dette støtter teorien om at det er det nevromuskulære samspillet som svikter når kramper oppstår. (Kostogtrening.no 09.06.2009)